En delt nasjon? Storbritannia tar for tiden fatt i et spørsmål som kan ha store konsekvenser for landet, Europa og faktisk hele finansverdenen generelt.


I Juni skal britene stemme over om landet skal forbli en del av EU. Denne avgjørelsen kalles «vår generasjons beslutning» for britiske borgere. Men hvilke økonomiske etterspill kan beslutningen om å forlate EU få for Storbritannia?


Økonomiske argumenter for å forlate unionen

Hver dag betaler Storbritannia flere millioner pund til EU, som følge av medlemskapet. Tilhengerne av «brexit» mener disse pengene heller burde vært brukt på landets egne borgere.


Brexit-tilhengerne peker også på at EU er ment å fungere som et økonomisk fellesmarked. Selv om det finnes en eurosone, omfatter ikke denne alle medlemslandene i EU. Storbritannia er bare ett av flere EU-medlemmer som har valgt å beholde sin egen valuta. Kritikere peker på at EU behandler alle medlemsland som om de hypotetisk var økonomisk identiske, mens de helt tydelig ikke er det i virkeligheten. For eksempel har Storbritannia og Tyskland kommet relativt kraftig tilbake fra finanskrisen i 2008, mens mange av de andre EU-landene ikke har klart det. Ideen om et fellesmarked ser ut til å stå svakere enn noensinne, og krisen i Hellas i fjor førte euroen mot kanten av stupet ved flere anledninger. Gitt at ting er så urolige, er det på tide å ta farvel med selve konseptet EU? Det mener i hvert fall brexit-tilhengerne.


For å bli i EU

De som vil at Storbritannia skal forbli en del av EU, har tilsynelatende de økonomiske argumentene på sin side. For det første er mange av Storbritannias største handelspartnere EU-land, og det britiske EU-medlemskapet gjør det mulig for britene å forhandle om handelsregler. De som vil ut av unionen, mener at Storbritannia vil være i stand til å fortsatt dra nytte av slike regler, men det finnes det ingen bevis for.


London er en av verdens fremste finanssentra, og det britiske EU-medlemskapet har gjort det mulig for hovedstaden å markedsføre seg (spesielt overfor USA) som en engelsktalende inngangsport til EU. Hvis Storbritannia går ut av EU, er det meget sannsynlig at mange internasjonale selskaper vil måtte vurdere sin tilstedeværelse i Storbritannia på nytt. For eksempel er Dublin allerede vertsby for de europeiske hovedkontorene til mange av verdens største land – hvis Storbritannia går ut av EU, vil mange følge etter, fristet både av gunstige skattesatser og av Irlands status som det eneste engelskspråklige landet som fortsatt er medlem i EU? Britiske velgere bør på ingen måte føle seg presset til å velge å forbli i EU, bare fordi noen selskaper vurderer å trappe ned sin tilstedeværelse i Storbritannia, hvis landet velger å forlate unionen, men det bør likevel tas hensyn til.


Samtidig, valutamessig, virker det som om muligheten for at Storbritannia går ut av EU ikke har gjort mye for å styrke tilliten til den britiske valutaen. Bare nyheten om at den populære politikeren Boris Johnson ble med i nei-kampanjen, gjorde at pundet sank mot den amerikanske dollaren, og det samme gjorde euroen.


For øyeblikket er det usikkert hvordan Storbritannia vil stemme om drøyt fire måneder. Men nå som flere viktige politikere velger side, og de ulike «Brexit»- og «Remain»-kampanjene får budskapene sine ut til det britiske folket, virker det som om både pundet og euroen er ute i farlige farvann.